Hvordan er teosinte forskjellig fra mais i dag?

Teosinte, den ville stamfaren til moderne mais, viser flere tydelige forskjeller fra den svært tamme maisen vi kjenner i dag:

Ører og kjerner: Teosinte har små og sprø aks med noen få rader med kjerner, i motsetning til de store og velutviklede kornørene med tallrike rader med fyldige og jevne kjerner.

Frøspredning: Teosinte-ører går i oppløsning ved modenhet, og frigjør kjernene individuelt, og hjelper til med spredning av frø. I kontrast holder moderne mais kjernene godt på kolben, noe som letter høstingen.

Kjernehardhet: Teosinte-kjerner er harde og utfordrende å tygge på grunn av deres beskyttende hylster, kjent som perikarpen. Maiskjerner har derimot en mykere perikarp, noe som gjør dem lettere å spise.

Plantestruktur: Teosinte-planter er mindre ensartede og har mer forgrening sammenlignet med moderne maisplanter. De kan bli opptil flere meter høye, mens maisplanter typisk er kortere og har et mer kontrollert vekstmønster.

Genetisk mangfold: Teosinte viser større genetisk mangfold sammenlignet med mais. Dette mangfoldet fungerer som en verdifull ressurs for planteoppdrettere for å introdusere ønskelige egenskaper og forbedre moderne maisvarianter.

Gjennom århundrer med selektiv avl og domestisering forvandlet mennesker teosinte til mais, noe som forbedret dens ernæringsmessige verdi, utbytte og enkel dyrking. Mais store ører, myke kjerner og forbedrede agronomiske egenskaper gjorde det til en stift avling for konsum og dyrefôr, og bidro til utviklingen av moderne landbruk.