Hva gjorde inkaene med overskuddsmaten?

Inkaene hadde et godt organisert system for å administrere og distribuere overskuddsmat for å sikre at folket deres hadde nok å spise. Her er hva de vanligvis gjorde med overskuddsmaten:

1. Lagring: Inkaene bygde store lagerhus kalt qollqas for å lagre overskuddsmat som korn, tørket kjøtt og grønnsaker. Disse lagerhusene var strategisk plassert i hele imperiet, ofte på høye, kjølige steder for å forhindre ødeleggelse.

2. Omfordeling: Inkaene fulgte gjensidighetsprinsippet kjent som ayni. Overskuddsmat ble omfordelt til lokalsamfunn og enkeltpersoner som var i nød. Dette sikret at alle hadde tilgang til tilstrekkelig næring.

3. Offentlige arbeider: Inkaene brukte overskuddsmat for å støtte store offentlige arbeiderprosjekter, som å bygge veier, broer, akvedukter og monumentale strukturer som Machu Picchu. Arbeidere involvert i disse prosjektene fikk matrasjoner som kompensasjon.

4. Fest og feiringer: Overskuddsmat ble også brukt under religiøse festivaler, offentlige seremonier og feiringer. Inkaene holdt fester der mat ble delt mellom medlemmer av samfunnet for å hedre guder, feire seire eller markere viktige begivenheter.

5. Handel: Overskuddsmat fungerte som en verdifull vare i handel med andre sivilisasjoner. Inkaene handlet overskuddsmatvarer som mais, quinoa og lamakjøtt for varer som bomull, kokablader og kobber fra nærliggende regioner.

6. Katastrofehjelp: Inkaene opprettholdt nødmatreserver i tilfelle naturkatastrofer, avlingssvikt eller hungersnød. Disse reservene hjalp lokalsamfunn med å overleve utfordrende tider og beskyttet mot matmangel.

Ved å effektivt forvalte og utnytte overskuddsmat, var inkaene i stand til å opprettholde sitt enorme imperium og sikre at innbyggerne hadde nok mat til deres behov og velvære.