Hva er prosessene for å forbedre avlingen?

Avlingsforbedring involverer ulike vitenskapelige teknikker og praksiser for å forbedre de ønskelige egenskapene og egenskapene til avlinger. Prosessene for avlingsforbedring inkluderer:

1. Kimplasmainnsamling og -konservering:

– Innsamling og bevaring av ulike genetiske ressurser av avlinger, kjent som kimplasma, er avgjørende for forbedring av avlingen.

- Germplasmabanker lagrer frø, vev eller pollen fra forskjellige avlingsvarianter, og sikrer tilgjengeligheten av genetisk mangfold for fremtidige avlsprogrammer.

2. Karakterisering og evaluering:

- Innsamlet kimplasma karakteriseres og vurderes for ulike egenskaper som avling, sykdomsresistens, tørketoleranse, næringsinnhold og andre agronomiske egenskaper.

– Dette hjelper til med å identifisere ønskelige egenskaper og forstå det genetiske mangfoldet innenfor avlingsartene.

3. Hybridisering og kryssavl:

- Kontrollert pollinering utføres mellom utvalgte foreldre med ønskelige egenskaper for å produsere hybrider eller krysninger.

– Denne prosessen har som mål å kombinere de gunstige egenskapene til ulike varianter og skape nye genetiske kombinasjoner.

4. Utvalg og tilbakekryss:

– Avkom fra hybridisering blir evaluert, og individer med ønskede egenskaper velges.

– Tilbakekrysning innebærer å krysse utvalgte individer med en av foreldrene for å introdusere spesifikke egenskaper samtidig som den genetiske bakgrunnen opprettholdes.

5. Mutasjonsavl:

- Induserte mutasjoner ved bruk av fysiske eller kjemiske midler kan føre til genetiske variasjoner.

- Mutanter med ønskelige egenskaper velges ut og innlemmes i avlsprogrammer.

6. Genteknologi og bioteknologi:

- Avanserte teknikker som genteknologi tillater nøyaktig manipulering av gener for å introdusere spesifikke egenskaper i avlinger.

– Dette inkluderer motstand mot skadedyr, sykdommer og ugressmidler, samt forbedret næringsinnhold.

7. Vevskultur og mikropropagering:

– Teknikker for vevskultur muliggjør rask forplantning av planter fra små vevsprøver.

– Det åpner for produksjon av sykdomsfrie planter og bevaring av verdifullt genetisk materiale.

8. Feltforsøk og testing:

- Lovende avlingssorter utviklet gjennom ulike forbedringsmetoder gjennomgår feltforsøk og multi-lokasjonstesting.

- Dette evaluerer deres ytelse under ulike miljøforhold og gir informasjon om utbytte, tilpasningsevne og motstand mot biotiske og abiotiske påkjenninger.

9. Sortutgivelse og frøproduksjon:

- Etter vellykkede feltforsøk og myndighetsgodkjenninger frigis overlegne avlingssorter for dyrking.

- Frøproduksjon og distribusjon sikrer tilgjengeligheten av forbedret frø til bøndene.

10. Kontinuerlig overvåking og forbedring:

– Avlingsforbedring er en pågående prosess, og forbedrede sorter blir kontinuerlig overvåket og evaluert for ytelse.

– Basert på tilbakemeldinger og endrede krav, gjøres det videre foredlingsinnsats for å utvikle enda bedre sorter.

Ved å bruke disse prosessene tar avlingsforbedring sikte på å øke landbrukets produktivitet, forbedre avlingskvaliteten og motstandskraften og møte kravene til en voksende global befolkning.