Hva er de vanligste metodene for bestemmelse av stivelse i matvarer?

Flere metoder brukes vanligvis for bestemmelse av stivelse i matvarer. Her er noen av de mye brukte metodene:

1. Enzymatisk metode:

– Denne metoden innebærer bruk av enzymer for å bryte ned stivelse til enklere sukkerarter, som så kan kvantifiseres.

– Det mest brukte enzymet til dette formålet er amyloglucosidase, som hydrolyserer stivelse til glukose.

- Mengden glukose som produseres kan måles ved hjelp av ulike teknikker, som kolorimetriske eller enzymatiske analyser.

2. Kolorimetrisk metode:

- Denne metoden utnytter dannelsen av et farget kompleks mellom stivelse og et spesifikt fargestoff eller reagens.

– En vanlig teknikk er jod-stivelsesreaksjonen, der stivelse reagerer med jod og danner et blåsvart kompleks.

- Intensiteten til fargen som dannes er proporsjonal med stivelseskonsentrasjonen og kan måles ved hjelp av et kolorimeter eller spektrofotometer.

3. Polarimetrisk metode:

– Denne metoden måler den optiske rotasjonen av stivelsesmolekyler under polarisert lys.

- Den spesifikke rotasjonen av stivelse er en karakteristisk egenskap og kan brukes til å bestemme stivelseskonsentrasjonen i en prøve.

– Den optiske rotasjonen måles ved hjelp av et polarimeter, og stivelsesinnholdet beregnes ut fra den observerte rotasjonen.

4. Gravimetrisk metode:

– Denne metoden innebærer utvinning og utfelling av stivelse fra matproduktet, etterfulgt av tørking og veiing av den isolerte stivelsen.

- Stivelse ekstraheres vanligvis med et løsningsmiddel som vann eller etanol, og utfelles deretter ved å tilsette et utfellingsmiddel som jod eller trikloreddiksyre.

- Den isolerte stivelsen tørkes og veies, og stivelsesinnholdet beregnes ut fra vekten som er oppnådd etter tørking.

5. Nær-infrarød spektroskopi (NIR):

– NIR-spektroskopi er en rask og ikke-destruktiv metode for bestemmelse av stivelse i matvarer.

– Den måler absorpsjonen av nær-infrarødt lys av stivelsesmolekyler og andre komponenter i prøven.

– Stivelsesinnholdet er predikert ved hjelp av statistiske modeller utviklet basert på referansedata og kjemometrisk analyse.

Valget av metode for stivelsesbestemmelse i matvarer avhenger av faktorer som arten av matprøven, krav til nøyaktighet, tilgjengelig instrumentering og ønsket nivå av spesifisitet og sensitivitet.