Hvem oppfant smultringer?

Det er ingen klar konsensus om hvem som faktisk oppfant smultringer, men her er noen ofte nevnte beretninger om smultringens opprinnelse:

Nederlandske smultringer: Noen antyder at rundt midten av 1800-tallet brakte nederlandske nybyggere et bakverk kjent som "olykoeks", som var frityrstekte deigboller søtet med rosiner eller rips, til Nord-Amerika. Disse tidlige smultringene ble ofte vridd eller knyttet til forskjellige former, noe som muligens førte til smultringens sirkulære form.

Hanson Gregory: I 1847 blir en 16 år gammel Hanson Gregory fra Rockport, Maine, ofte kreditert for å forme smultringen til sin klassiske ringform. I følge populær historie, mens han jobbet på morens seilskip, mistet han ved et uhell et stykke deig i en kjele med varmt fett. Deigen blåste opp, og til hans overraskelse var senteret perfekt tilberedt. Deretter begynte han å slå hull i midten for å sikre jevn matlaging.

Nederlandske innvandrere og sjømenn: En annen vanlig teori er at nederlandske immigranter og sjømenn introduserte smultringer til Nord-Amerika på begynnelsen av 1800-tallet. De laget smultringer om bord på skip mens de reiste, og godbiten ble populær blant både sjømenn og lokalbefolkningen i havnebyer.

Elizabeth Gregory: Noen tilskriver også oppfinnelsen av smultringer til Elizabeth Gregory, mor til Hanson Gregory, på begynnelsen av 1800-tallet. Hun kan ha vært den som lagde smultringer ved å bruke Hansons perfeksjonerte metode med hull.

Det er viktig å merke seg at den eksakte opprinnelsen og oppfinneren av smultringer er gjenstander for debatt, med ulike påstander og historiske anekdoter som bidrar til bakverkets rike kulinariske arv.