Hva er prosessene involvert i å lage kjernemelk?

1. Kulturkrem:

– For å lage kjernemelk starter du med fersk, pasteurisert fløte eller helmelk.

- Kremen varmes opp til rundt 30°C (86°F) for å skape en ideell temperatur for bakterievekst.

- En mesofil bakteriekultur, typisk bestående av Lactococcus lactis og Leuconostoc cremoris, tilsettes kremen. Disse bakteriene er ansvarlige for å fermentere laktosen som finnes i kremen og produsere melkesyre.

2. Gjæring:

– Den dyrkede kremen dekkes deretter til og lar den gjære i varme omgivelser i flere timer, vanligvis mellom 12 og 24 timer.

– I løpet av denne gjæringsperioden konsumerer bakteriene laktosen og omdanner den til melkesyre, som gir kjernemelken sin karakteristiske syrlige smak. Andre smaksforbindelser og aromaer utvikles også under gjæringen.

3. Kjøling:

- Når gjæringsprosessen er fullført, kjøles kjernemelken ned til rundt 39°F (4°C) for å stoppe bakterieaktiviteten og bevare friskheten.

4. Churning (valgfritt):

– Kjernemelk kan kjernes for å lage smør. Kjernemelk produsert fra smørfremstillingsprosessen er tradisjonelt kjent som "tradisjonell" eller "kulturert" kjernemelk.

- Under kjerning skiller fettet i kjernemelken seg og formes til smør, og etterlater kjernemelken som et flytende biprodukt.

5. Endlig produkt:

- Etter avkjøling kan kjernemelken inntas som en forfriskende drink eller brukes som ingrediens i ulike kulinariske tilberedninger, som pannekaker, vafler, kjeks og bakevarer.

Det er viktig å opprettholde riktig hygiene og temperaturkontroll gjennom hele kjernemelkfremstillingsprosessen for å sikre sikkerheten og kvaliteten til sluttproduktet. Kommersiell kjernemelkproduksjon involverer ofte ytterligere trinn som pasteurisering, homogenisering og standardisering for å sikre konsistens og forlenge holdbarheten.