Hvilke lover gjelder for merking av genmodifiserte matvarer?

Merkingskrav for genmodifiserte (GM) matvarer varierer fra land til land. Her er de viktigste forskriftene i enkelte regioner:

1. USA:

– USA har ikke en obligatorisk nasjonal merkelov for GM-matvarer.

- Imidlertid krever Food and Drug Administration (FDA) spesifikk merking for matvarer som inneholder visse biotekniske ingredienser.

- Disse ingrediensene må være tydelig identifisert på produktets emballasje ved hjelp av begreper som "bioengineered" eller "genetisk modifisert."

2. Den europeiske union (EU):

– EU har strenge merkeregler for GM-matvarer. Ethvert matprodukt som inneholder mer enn 0,9 % GM-ingredienser må merkes som det.

- På etiketten skal det tydelig stå "genmodifisert" eller "produsert av genmodifisert [navn på ingrediensen]."

3. Japan:

- Japan krever merking av GM-matvarer hvis de inneholder mer enn 5 % GM-ingredienser.

- Etiketten må inneholde uttrykket "genmodifisert" eller "avledet fra genetisk modifisert [navn på ingrediensen]."

4. Australia og New Zealand:

– Australia og New Zealand har en felles matmerkingsstandard kalt Australia New Zealand Food Standards Code.

- I henhold til denne koden må matvarer som inneholder GM-ingredienser merkes hvis GM-ingrediensen er forskjellig fra dens konvensjonelle motpart når det gjelder sammensetning, næringsverdi eller allergenitet.

– Etiketten skal inneholde ordene «genmodifisert» eller «produsert ved hjelp av genteknologi».

5. Brasil:

– Brasil har obligatoriske merkingskrav for GM-matvarer. Ethvert matprodukt som inneholder mer enn 1 % GM-ingredienser må merkes med symbolet "T" (for transgen) eller uttrykket "genmodifisert".

6. Kina:

– Kina krever merking av GM-matvarer når GM-innholdet overstiger en viss terskel (vanligvis 5 %).

- Etiketten må inneholde kinesiske tegn for "genmodifisert" eller "produsert av genmodifisert [navn på ingrediensen]."

Vær oppmerksom på at merkelover kan endres og variere for spesifikke GM-avlinger og ingredienser. Det er viktig å følge de siste forskriftene ved merking av GM-matvarer. I tillegg kan enkelte land ha frivillige merkeordninger for GM-matvarer, selv om det ikke er et obligatorisk krav.